Det var 43 deltakere til omvisningen i klosterruinene på Hovedøya den 20.mai. Vi ble tatt imot av «deltidsmunken» Sverre Dehli som guidet oss gjennom ruinene og fortalte om klosterets historie og munkenes og lekbrødrenes liv.
Klosteret ble grunnlagt i 1147 av munker fra cistersienserklosteret i Kirkstead i England. Fra før var det en liten kirke på stedet, viet til St.Edmund. Klosteret ble viet til Jomfru Maria, og var en viktig religiøs institusjon i regionen.
Klosteridealet var innadvendt, de skulle leve enkelt og klare seg selv. Munkene viet sitt liv til bønn og arbeid, de skulle ikke snakke med hverandre og brukte tegnspråk. Lekbrødrene sto for det meste av det praktiske arbeidet. Cistersienserne var foregangsmenn for utvikling av jordbruket i Norden og innførte bl.a. vekselbruk. Klosteret ble etter hvert rikt på jordeiendom, på tross av det enkle livet.
I 1532 ble klosteret plyndret og brent ned, og det ble oppløst under reformasjonen. Etter dette ble stein fra klosteret brukt til bl.a. utvidelse av Akershus Festning. I tillegg til rester av klosterbygningene, inkluderer klosterruinene også kirken og ande bygninger fra middelalderen. Først i 1845-47 ble ruinene utgravd og gir nå et godt inntrykk av den opprinnelige grunnplanen til klosteret. Ruinene er nå under restaurering, et arbeid som startet i 2023 og vil pågå til 2027. Ruinene er fredet.
Etter omvisningen ble det servert lunsj (rekebuffet) på Klosterkroa.
